Fem spørsmål som avslører klimarisikoen i bygget ditt

Hva om du kunne avdekke den faktiske risikoen for klimaskader på et bygg — bare ved å svare på fem spørsmål om hvordan bygget er bygd?

Det er kjernen i CliVa, et forskningsprosjekt vi i Wenn Property leder sammen med SINTEF. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd gjennom IPN-programmet, og samler aktører fra hele bygge- og eiendomsnæringen: SINTEF, Geodata, Nortekk, Reco bygg- og skadeteknikk, Construction City Cluster, Stavanger kommune, Sykehusbygg og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).

Casestudien som snudde rapporten på hodet

Vi tok en eksisterende tilstandsrapport på en enebolig fra 1962 i Sandnes — en helt vanlig vurdering etter NS 3600 — og kjørte den gjennom CliVa-modellen. Resultatet var slående: prioriteringsrekkefølgen ble snudd. Det som var flagget som det mest akutte tiltaket viste seg å være lavrisiko når vi la konstruksjonen og normative levetidsdata oppå, mens det rapporten nedprioriterte var det eneste som virkelig hastet.

Samlet falt det akutte tiltaksbehovet med 45 prosent. Forskjellen handler om hva en tilstandsrapport måler: avvik fra forskrift og standarder, ikke nødvendigvis reell skaderisiko gitt hvordan bygget faktisk er bygd og hvor langt komponentene er kommet i levetiden.

Hva vi bygger

CliVa-verktøyet legger tre lag oppå dagens tilstandsdata:

1. Konstruksjonsfiltrering — fem til syv spørsmål om hvordan bygget faktisk er bygd, som filtrerer bort risikoer som ikke er relevante for denne konstruksjonen
2. Levetidskalibrering — direkte kobling til SINTEF Byggforskserien via MCP, slik at vurderinger sjekkes mot normative levetidstabeller for hver bygningsdel
3. Klimajustering — lokale klimascenarier (slagregn, vind, temperatur) som modulerer risikoen for det aktuelle bygget

I praksis betyr det at en eiendomsforvalter, boligeier eller håndverker kan svare på fem spørsmål om konstruksjonen og få en analyse som skiller mellom det som faktisk haster, det som kan planlegges, og det som bare trenger årlig oppsyn — med begrunnelse forankret i Byggforsk-anvisninger.

— Om vi lykkes blir det lettere å ta vare på byggene våre, spare kostnader og unngå verditap over tid, sier Benedicte Økland, daglig leder i Wenn Property.

Forskning møter praksis

Konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community understreker betydningen av tverrfaglig samarbeid:

— Ved hjelp av AI-læring og klimamodeller basert på faktiske byggskadedata og scenarier, er målet å utvikle nye forretningsmodeller og samtidig styrke Norges konkurranseevne innen klimavennlig bygningsteknologi, forteller hun.

Prosjektet er strukturert i arbeidspakker, og arbeidspakke 4 — AP4 — er den som tester om noen få konstruksjonsspesifikke spørsmål kan gi systematisk bedre vedlikeholdsprioritering på tvers av bygningstyper.

Neste steg: fra én bolig til kommunal portefølje

Vi går nå fra én casestudie mot skala. Sammen med Stavanger kommune skal vi utforske hvordan CliVa-modellen virker på reelle kommunale bygg. Eiendomsavdelingen i kommunen bruker allerede WP Befaring i sin kartlegging, og piloten skal teste om effekten vi så på én enebolig holder seg over en portefølje med ulike bygningstyper, aldre og brukere. Omfang og tidsplan formes nå i dialog med kommunen.

Se presentasjonen fra NKF/KS

Vi presenterte CliVa-prosjektet på NKF og KS sin Green Bag Lunch-serie i mai 2026. Se hele presentasjonen her:

Fakta om CliVa

• Fullt navn: CliVa – Detect and mitigate Climate change risk damage for optimal property Value preservation
• Varighet: 2025–2028
• Finansiering: Norges forskningsråd (IPN-programmet)
• Partnere: Wenn Property, SINTEF, Geodata, Nortekk, Reco bygg- og skadeteknikk, Construction City Cluster, Stavanger kommune, Sykehusbygg, Norsk Kommunalteknisk Forening
• Kontakt: Benedicte Økland, daglig leder i Wenn Property — benedicte.okland@wennproperty.no